surretull med liykkelig slutt:D

Vi hadde slide test i histologi i dag. Det er i praksis en "se i mikroskopet og fortell hva du ser" type prøve. Høres i utgangspunket greit ut, men problemet ligger i att nesten alt er rosagugge med lilla prikker. Noen ganger ser du bare blått og noen ganger er det svarte streker. Men mest rosagugge med lillaprikker altså.
Jeg surra i alle fallnoe helt hinsides og tenkte med meg selv da jeg var ferdig at jeg aldri og da mener jeg ALDRI ville latt meg selv stå, men jeg fikk en E, utrolig nok, som er laveste ståkarakter.
Så da er det godt å tenke på at turnusplassene deles ut uten referanse til karakterer.

I need a holyday, a very long holyday....

Selvskryt

Heia.

Jeg ville bare fortelle alle att jeg er i ferd med å skli opp som en av de 2-3 beste spillerne på hockeylaget mitt. Denne påstanden er bygget på min subjektive mening om saken, samt det faktum at jeg har pådratt meg tilnavnet sniper, og at jeg sist trening ble notert for ikke mindre enn 4 mål i en kamp vi aka "modry"(les: blå) vant 8-2.

Tilbake i Slovakistan (innleget handler om noe helt annet)

Heihoppsann alle ivrige lesere.

Som dere jo vet, tok jeg nylig turen til Warszawa for å delta på medisinsk fagseminar. Når jeg først fikk høre om seminaret var jeg usikker på om jeg hadde lyst til å reise, hovedsakelig fordi togturen fra Martin til Warszawa er noe lengre enn avstanden fra Øster til Vester, som vi jo alle vet er nøyaktig en dagsreise.(solen står opp i Øster og går ned i Vester, og det gjør den pent på en dag, sa klokkeren) All tvil ble imidlertid dyttet tilside da jeg fikk greie på at Mads skulle være en av to foredragsholdere. Så Rebekka og jeg meldte oss på og etter mye om og men(se tidligere inlegg) var alt klart for avreise.

Etter en lang og strabasiøs tog/buss tur* var vi endelig framme Elstøenland(les:Polen)
Vell framme på Waszawa centralna slet vi litt med å finne himmelrettningen, ettersom det var mørkt som svarte natta, ingenstjærner å se og heller ingen trær med mose på Nordsia. men etter en liten stund fant vi hotellet vårt. Det var ikke langt å gå men langt nok til at vi ikke kunne se dat fra sentralbanestasjonen.

Vi bodde på Westin hotell, noe som må kunne betegnes som en smule overdådig, ja, vi snakker intet mindre enn 5 stjerner. Men arangsjøren av seminaret hadde klart å stable på plass ett kjempe tilbud, så jeg betalte bare 800 nok for to netter, samt frokost, middag, seminar, standup show og masse annen morro.

På lørdag var det tid for seminar, på programmet stod det: Introduksjon til akuttmedisin, Biologi og liv: Hvorfor haster det når det haster, Vi har alle ni liv - når kjeden fungerer - Fantastiske fortellinger fra Nord o.s.v.
Da jeg oppdaget sistnevnte punkt luktet jeg kokelimonke(tror det betyr ugler i mosen eller noe slikt).
I den første pausen gikk jeg opp bort til Mads for å pressentere meg, og makan til respons har jeg aldri sett i ett ansikt når jeg har oppgitt navnet mitt.
Starten på samtalen forløp seg ca slik:
H: Hei
M: Heisann
H: Jeg heter Håkon
M: Håkon?
H: Ja
M: Dyrli?
H: Ja
Videre har ikke hukomelsin min lagra ordene, men jeg kan si så mye som at rikelig med begeistring glede energi og fiffie ideer flommet ut av den gamle mannen, som jeg må si er overaskende ungdommelig av seg til å være født i 1947.
Kokelimonken som jeg hadde luktet da jeg leste programmet viste seg å stemme på en prikk, han hadde planlagt å legge ut om vår tidligere felles historie. Dette syntes jo jeg var kjempe stas, og for å sette en ekstra spiss på historien avtalte vi at på slutten av pressentasjonens skulle jeg komme fram og fortelle alle at jeg fortsatt lever og har det bra, stakkars halve salen fikk jo nesten sjokk.

Jeg prata ganske mye med Mads resten av dagen og jeg har bestemt meg for at jeg skal ta meg en tur til tronsø så snart jeg får muligheten, for å hilse på piloten, sykepleier damen og alle andre som var involvert.

De siste dagene har jeg sett igjennom pressentasjonen flere ganger, mest i håp om at jeg skal få ett mer avslappet forhold til hendelsen. Det er jo, 5 år og 4 måneder senere, fortsatt ikke lett for meg å prate om ulykken. første gangen jeg så igjennom powerpointen, gikk det ganske sterkt inn på meg å se at jeg ble beskrevet som moribund(faguttrykk for døende). Jeg merker nå, etter å ha lest igjennom pressentasjonen noen ganger, at moribund er ett ord jeg er mer komfortabel med enn døende, det høres liksom soe mer brutalt ut. Men men, jeg lever nå og har ingen planer om å slutte med det første. Jeg skal inn til skænning på riskhospitalet 21 desember og er naturlig nok ganske spent på hva de har å si.

Nå gleder jeg meg veldig til å komme hjem en tur å slappe av.. eller no:D

Stor klem fra Dr. Dyrli

* Se Rebekka sin blogg for detaljer

periferlobbyvirksomhet og warszawa tur.

Ahojsann

Etter mye om å men, referert til i tittelen som periferlobbyvirksomet, bestående av en rekke mailer til ca halve styret i ANSA polen, har jeg nå vunnet fram med min anmodning om at Rebekka og jeg burde få komme til Warszawa. For de uopplyste kan jeg fortelle at vi i utgangspunktet fikk beskjed om at vi ikke fikk komme fordi vi hadde betalt for sent, dette på tross av at den tidsfristen vi hadde sett enda ikke hadde passert. forklaringen: jo det var 2 betalingsfrister. en opprinnelig(den vi hadde sett) og en oppdatert(som var 10 dager tidligere.) Jeg hadde imidlertid betalt dagen før vi fikk beskjed om at vi ikke fikk komme, og syntes ikke jeg kunne la 800kr gå ut vinduet. Jeg forklarte derfor situasjonen og ytret ønske om at Rebekka og meg skulle få komme. Etter mye om å men fikk vi til slutt beskjed om at bare Rebekka betalte hun også, så var det bare å komme:D

Men hva i allverden er dette for en Warszawa tur han prater om, tenkes kanskje der ute i de 1000(les: ca 10) hjem som følger Dr. Dyrli på hans strabasiøse ferd igjennom Slovakistansk medisinstudium.

Jo, den siste helgen i November arangerer ansa polen ett fagseminar som skal omhandle Gazakrigen, internasjonalt medisinsk arbeid, akuttmedisin, og luftambulansehelsetjenesten.

I denne sammenheng er det jo naturlig at ingen ringere enn Mads Gilbert (også kjent som legen som fiska meg opp fra elva) kommer for å opplyse oss.

Vi gleder oss veldig til å reise, kanskje spesielt meg selv pga min noe spesielle historie med foredragsholderen (som naturlig nok er informert om at jeg kommer).

Ja, det er lenge siden

Heisann hoppsann.

Klatringa som jeg fortalte eventyr om at jeg skulle skrive om ble desverre avlyst som følge av sludd.
Menmen, vi får ta en liten oppdatering siden det er så lenge siden siste inlegg.

Jeg sto omsider på kjemien, så nå er jeg offesielt en "Druhak" eller 2. klassing som vi kaller det på fint(les:Norsk)
Ishockey sesongen er i fullgang med både eliteseriekamper innimellom og egenspilling på søndager. Jeg har også begynt å spille hockeyball (en blanding av innebandy og ishockey)

I likhet med i fjord er motivasjon til å lese, framfor å bruke tiden i ingentingboksen den største utfordringen jeg har. Dette er riktignok lettere enn i fjor, men samtidig kom jeg ikke i gang med 2.klasse pensum før 4 uker uti semesteret pga en etterslepende kjemiexamen.

Jaja, nå er det bare å bite tenna sammen og glede seg til, først helg, men også Warszawa tur siste helga i november.

Ja, så var jeg atter tilbake i bloggens rike(les: Slovakia) men jeg blir her ikke veldig lenge. Planen er å reise tilbake til det kalde nor i månedskifte en gang.

Turen sørover gikkforseg temmelig behagelig. Vi fløy til praha, spiste kvelds på KFC, sov på hotell og tok toget til Martin neste dag. Vel fremme lempet vi inn tingene våre i den nye leiligheten og tuslet bort for å spise middag/kvelds på søvnløsheten selv(Insomnia restaurant and bar).

I dag har vi stortsett lest og pakka ut. samt oppdaget en dagligvare butikk i nabobygget:)

Dundrekveld

På lørdeg kveld, etter en lang og spennende dag som jeg skal fortelle om senere, bestemte himmelsen seg for at det var på tide å dette ned i hodene våre. Det blinka og dundra så heftig, og dattned så mye vann på kort tid at alt jeg noengang tidligere har opplevd gikk å gjemte seg i skammekroken. Jeg tror at hele seansen, fra oppholdsvær, via blitzkrieg og supersplash deluxe, og tilbake til oppholdsvær tok ca 20 minutter.

På lørdeg morgen ringte vekkerklokka 06.00. VI skulle møte Mis'o, Mis'ka og Eunika på parkeringsplassen utenfor hotel olymp 07.30 og jeg hadde planer om både dusj og frokost før avreise.
Vi skulle reise til Banska Bystrica for å delta på en adventistmusikkfestivalgreie med ca 500 deltagere. Denne festivalen arrangeres hvert år og er anngivelig ett av Slovakias svar på TVS(arragert ekteskap).
Jeg var med opp på senen og sang 3 sanger på dette underlige språket som jeg på ingen måte føler med komfortabel med.

I en av pausene gikk vi for å titte på noen gamle t34 samt andre kanoner og beltevogner som sto utstillt i parken.