Wien

Så var vi atter tilbake i den store leiligheten i den lille byen, men reisen hit var betraktelig mer innholdsrik en den pleier å være.

på fredag ettermidag vasa Rebekka og meg rundt i Wiens gater/t-banekomplex på jakt etter middag. Vi jaktet forsåvitt også på severdigheter som vi ville ta i nærmere øyesyn dagen derpå.
Vi fant blant annet St. Stephans domen, 14 andre kirker, opraen(tror det er her de viste nyttårskonserten fra), hest å kjærre, en gedigen handlegate og mye mer.

Etter sju lange og ett utall breie bestemte vi oss for å reise tilbake til hotellet vårt for å slappe av og ta en tidlig kveld.

På bakgrunn av min av min utpregede eventyrlyst og rastløshet burde den observante leser lukte ugler i mosen. Det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg forsvant ut av hotellet igjen på jakt etter.... hmm... vet ikke helt, men det fant jeg fort ut av. Jeg tok t-banen ca 3 stopp nordover, hoppet av å tenkte jeg skulle stikke hue opp av jorda for å se om jeg kunne finne no morro.(Rebekka var naturlig nok forsvarlig plassert i badekarret på rom 210 i hotel Prinz Eugen)

vell oppe på overflaten fant jeg en kino som skulle vise Sherlock Holmes senere samme kveld, men der stoppet også flaksen, de viste den nemlig bare på tysk på fredager. Orginal versjonen blir vist på tirsdager og torsdager eller no i den duren... eller mollen, hva vet vel jeg.
Damen i kassa kunne imidlertid informere om at det var en annen kino i sentrum som skulle vise filmen på engelsk denne aktuelle februar kvelden. Jeg fikk adressen og freste av gårde.(man kommer seg fort rundt i storby når man har 24-timers kolektivbilett)

Kinoen jeg nå var på jakt etter skulle ligge i en av de mange gatene rundt stephans platz som hadde etternavnet gasse. Problemet var bare att denne aktuelle gassen var en gågate type smug så liten at ingen(les:bare en) av de fjøksten mneskene jeg prata med på tyelsk hadde hørt om den.

Når jeg omsider hadde funnet den, dobbelsjekket jeg at de skulle vise filmen på engelsk, før jeg reiste til Prinz Eugen hotel rom 210 for å høre om ikke damen ville bli med ut på nattlige eventyr i en by så full av snirklete arkitektur at om ikke frøken Aasan har vært der, så må hun dit. overtalelses prosessen var kort og snart satt vi på t-banen mellom südtiroler platz og stephans platz.

Vi fant kinoen fort ettersom jeg nå var blitt lommekjent i gatene rundt domen.
Vi kjøpte biletter, brus og popkorn og gikk innå satte oss for å se film. ettersom kino er kino oppsummerer jeg den opplevelsen med at jeg likte filmen.

Når vi satte nesa hjemover etter filmen opdaget vi brått og brutalt at t-banen var stengt for natten, så da var det bare å bla fram kartet for å finne ut hvilken vei vi skulle gå for å finne hotellet. vi kom fram overaskende fort og tok kvelden.

bloggigns ansvaret for Wien dag 2 havner antagelig på Rebekka. men hvem vet, kanskje jeg har forfatterspiren i meg i morgen også....