Sommerkos

Hei å hå

Nå er jeg altså tilbake i den myteomspunnende østblokken, og tenker at det er på tide med en liten sommeroppsummering.

Ferien starta med ett langt brom, også kjent som en 170 mil lang biltur fra indre Slovakistan, innom Tsjekkia og videre via sørvestlige deler av jordbærplukkerland. Derfra gikk turen innom Berliner ringen og opp til Rostock for å ta ferge over til Gedser. Etter en velfortjent pause fra bilsetet (bedre kjent som fergeturen) kjørte vi videre opp forbi København, via Malmö og straka vegen til Asker.

Vel framme i Norge var det jobb som sto på programmet. Vel, å kalle det jobb er vel kanskje en liten overdrivelse, for jeg hadde ikke mye å gjøre. Min oppgave var primært å vurdere helsetilstanden til asylanter som ville til legen. Skulle de få komme til legen på mandag, idag eller rett på sykehus? Makten lå i mine hender. Men der befant det seg noe annet også, i mine hender altså. Der kunne man ofte finne en Pondusbok. For asylantene var stort sett friske, bortsett fra de som var alvorlig syke eller skada. Så det ble mye Pondus, kabal, hjerter og minesveiper.

Off, jeg innså nettopp at jeg ikke kommer til å ha ork til å fortsette å skrive så mye om alt jeg gjorde i sommer. Menmen.

Etter 6 lange uker var det tid for litt ferie på guttepjokken. Eller rettere sagt, bryllupsforberedelser.

På fredag 6 august kom jeg hjem etter å ha henta Misko i Oslo. Det tok ikke lang tid før jeg ble iført snowboardbriller dekorert med ducktape og geleidet ut i en bil. Ducktapen var fordelt på ett vis som gjorde att alt jeg skulle kunne se måtte befinne seg innenfor glasset. Jeg så altså ikkeno.
Etter en lang kjøretur med flere stopp hvor diverse mennesker kom og gikk, eller bare flytta seg rundt i bilen for å forvirre meg, måtte jeg ut av bilen og over i en annen bil som viste seg å innhode ett stk Kjetil og ett ukjent antall andre morroklomper. Vi kjørte videre og etter en lang stund skulle jeg ut av bilen igjen og oppover en bakke og forbi noen trær. Husk at jeg kan fortsatt ikke se noe som helst. Etter en kort gåtur kunne jeg ta av brillene og oppdage at jeg, til min store overraskelse, var hjemme i hagen.

Dagen derpå ble jeg vekket av elgitar musikk og det var tid for utdrikkningslag. Etter en digg frokost kjørte vi av gårde og de berømte snowboardbrillene kom selvfølgelig til nytte atter en gang. Når jeg etter en lang biltur omsider skulle ut av bilen igjen, var det noen som fabla noe om våtdrakt. Dette beit jeg meg selvfølgelig merke i. Jeg hadde også sett at Øystein hadde festa ett par årer på taket rett før vi reise hjemmefra. Stor var derfor overraskelsen da jeg ikke kunne se annet enn skog og grusveg. Den fremmede mannen som sto å skulle informere meg om ditt og datt var det ingenting merkverdig med. Jeg oppdaget ikke før seinere att han hadde WRC skrevet med store hvite bokstaver på en ellers svart t-sjorte. Jeg hadde ikke den fjerneste anelse om hva jeg skulle før mannen sa noe om at egentlig så skulle jeg ha sitti på med han, men på grunn av gitte omstendigheter skulle jeg sitte på med "den" i stede. Han pekte på noe som sto bak meg en plass, og snudde meg og fikk se den villeste rallybilen du kan tenke deg. (Gå til google å søk på Anders Grøndal for bilder av sjåfør og bil)

Opplevelsen av 160 kilometer i timen er for heftig til at jeg skal kunne beskrive det med svart skrift på hvit bakgrunn. Heldigvis ble det både filma og tatt bilder, så vi får nok se noe om en stund. Seinere på dagen koste vi oss på nordsjø ferieland og utpå kvelden reiste vi til en drivhusfest.

14.08.2010 klokka 1 satt jeg til pynt og pine oppe ved alteret å venta på att Rebekka skulle komme, noe hun, til alles store glede gjorde tilsynelatende frivillig. Jeg sa Ja og hun sa Ja og alle var veldig gla. Uff, nå begynner jeg å rime, på tide å gi seg.


Har jeg glemt noe viktig nå? Ja, helt sikkert, Men det er ikke så greit å skrive blogg om en hel sommer. Konsulter Fjesboka eller meg personlig for ytterligere informasjon.